Konkursloven § 57 sier at man skal innstille gjeldsforhandling og åpne konkurs dersom det ikke oppnås en avtale om gjeldsordning. I tillegg kan både kreditorene og skyldneren selv begjære konkurs, jf. konkursloven § 60.
For å kunne begjæres konkurs må skyldneren være insolvent. Hva det innebærer å være insolvent følger av konkursloven § 61. For å være insolvent må skyldneren være både illikvid og insuffisient. Skyldneren er illikvid dersom skyldner over en viss tid ikke kan betale regninger etter hvert som de forfaller. Skyldner er også insuffisient når skyldnerens samlede gjeld er høyere enn samlet formue og inntekt.
Kontakt advokatene hos Kirkholm for hjelp med konkursrett
Vi har lang erfaring med konkursrett, og du når oss på telefon 94 00 24 00 eller epost post@kirkholm.no.
Åpning av konkurs og konkursbo
Dersom vilkår for konkurs oppfylles åpnes konkurs, og det opprettes et konkursbo. Åpning av konkurs skjer gjennom kjennelse fra retten, og de oppnevner også en bobestyrer. Bobestyreren er som regel en advokat som skal ivareta kreditorenes interesser.
Konkursboet overtar rådigheten over alle eiendeler til skyldneren. Skyldneren mister således sin disposisjonsrett over sine egne eiendeler. Dette innebærer at skyldneren ikke kan selge eiendeler, og må få tillatelse fra bobestyrer før han kan bruke eiendelene.
Etter konkursloven § 83 kan retten oppnevne et kreditorutvalg dersom boets størrelse, vanskelighetsgrad eller forholdene for øvrig tilsier det. Kreditorutvalget kan bestå av ett til tre medlemmer, og skal fortrinnsvis bestå av utvalgte kreditorer eller deres representanter. Kreditorutvalget og bobestyreren utgjør bostyret.
Konkursåpningen kunngjøres på sidene til Brønnøysundregisteret og gjennom annonser i lokalaviser. Kreditorene blir bedt om å sende en fordringsanmeldelse og angi sine krav ovenfor skyldneren. Fordringsanmeldelsen må sendes per brev, e-post eller fax til bobestyrer innen en gitt tidsfrist.
Skiftesamling
Etter at konkursåpning er kunngjort skal det holdes skiftesamling. Den første skiftesamlingen skal helst avholdes senest tre uker etter kunngjøringen, jf. konkursloven § 78 første ledd nr. 3. Skiftesamlingen er et rettsmøte hvor kreditorene diskuterer bobehandlingen.
De kreditorene som møter personlig eller ved en representant har stemmerett under skiftesamlingen. Hvor stor vekt det legges på kreditorens stemme avhenger av størrelsen på kravet vedkommende kreditor har i boet. Vedtak treffes ved flertall, dvs. ved den største fordringsmassen i boet. Skiftesamlingen er konkursboets øverste organ, og vedtak er bindende for bostyret.
Prioritet mellom kreditorene
Når kreditorene har meldt sine krav ovenfor skyldneren til bobestyreren foretar han en fordringsprøvelse. Det innebærer at bobestyreren sjekker om kravene faktisk eksisterer, og er riktige. Alle kreditorene har rett til å bestride de andre kreditorenes krav mot skyldneren.
Det er sjelden at debitor har store nok verdier til å dekke alle kreditorenes krav. Lovbestemmelser angir hvilke fordringer som har høyere prioritet enn andre. Kreditorer som har sikret seg pant i bestemte eiendeler hos debitor, skal få sitt krav dekket før kreditorene uten pantesikkerhet (også kalt usikrede kreditorer). Reglene om prioritet mellom de usikrede kreditorene finner man i dekningsloven kapittel 9.
Massekrav, dvs. krav som har oppstått etter konkursåpningen skal dekkes fullt ut før boets midler fordeles mellom kreditorene. Deretter deles kravene til kreditorene opp i «fortrinnsberettigede krav av første klasse», jf. § 9-3, «fortrinnsberettigede krav av annen klasse», jf. § 9-4, «uprioriterte krav», jf. § 9-6, og «etterprioriterte krav», jf. § 9-7.
Omstøtelse
Omstøtelsesreglene i dekningsloven kapittel 5 bestemmer at enkelte disposisjoner som debitor foretar før konkursåpningen kan omstøtes.
For eksempel skal gaver som skyldneren har fullbyrdet senere enn et år før begjæringen om åpning av konkurs kom inn til tingretten omstøtes, jf. § 5-2. I tillegg har utleggspanterett som ble stiftet senere enn 3 måneder før begjæring om konkurs ingen rettsvirkning ovenfor boet, jf. § 5-8.
I tillegg til disse objektive omstøtelsesreglene er det en subjektiv omstøtelsesregel i dekningsloven § 5-9. Den subjektive regelen supplerer de objektive reglene og er en skyldvurdering.
§ 5-9. Omstøtelse hvor den annen part ikke har vært i god tro.
«Disposisjoner som på en utilbørlig måte begunstiger en fordringshaver på de øvriges bekostning eller unndrar skyldnerens eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne eller forøker skyldnerens gjeld til skade for dem, kan omstøtes dersom skyldnerens økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved disposisjonen, og den annen part kjente eller burde kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling og de forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig.
Disposisjoner som er fullbyrdet tidligere enn ti år før fristdagen, kan ikke omstøtes.»
Det subjektive vilkåret er altså at «den annen part kjente eller burde kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling…».
Konkurskarantene
Det er ikke ulovlig eller straffbart å gå konkurs, men under konkursbehandlingen kan man i noen tilfeller oppdage at debitor har begått straffbare forhold.
Dersom det er mistanke om at debitor har begått straffbare forhold kan han settes i konkurskarantene. Vilkårene for dette følger av konkursloven § 142. Det er tingretten som treffer avgjørelse om konkurskarantene, jf. § 143. En konkurskarantene kan innebære at skyldneren ikke kan være involvert i styret og ledelsen i selskaper, og at han ikke kan stifte nye selskaper. Konkurskarantenen går over to år.
Overholder man ikke beslutningen om konkurskarantene kan man risikere straff i form av bøter eller fengsel inntil 4 måneder, jf. konkursloven § 143a.
Kontakt advokatene hos Kirkholm for hjelp med konkursrett
Vi har lang erfaring med konkursrett, og du når oss på telefon 94 00 24 00 eller epost post@kirkholm.no.