Hva er barnets beste-prinsippet?
Barneloven bygger på det vi kaller barnets beste-prinsippet. Dette er vurderingstemaet i alle barnefordelingssaker. Prinsippet er en rettslig standard som må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. En slik vurdering er vanskelig og det er mange momenter som må tas i betraktning.
Eksempler på momenter som vil spille inn i vurderingen av hva som er barnets beste:
- Barnets forhold til foreldrene (hvem har sterkeste følelsesmessig kontakt med barnet, hvem har hatt den faktiske omsorgen for det mv.)
- Barnets kontakt med søsken og/eller annen familie
- Barnets tilknytning til nærmiljøet, venner, skole etc.
- Konfliktnivå og samarbeid mellom foreldrene
- Barnets alder
- Foreldrenes kapasitet og omsorgsevne
- Mor/fars eventuelle nye familie
- Geografisk avstand mellom foreldrene
- Hensynet til best samlet foreldrekontakt
Prinsippet om barnets beste er tatt inn i barneloven § 48.
Barneloven § 48. Det beste for barnet
«Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.»
Dette prinsippet er fra mai 2014 også grunnlovfestet. Og grunnloven § 104 andre ledd lyder som følger:
«Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Trenger du advokatbistand i forbindelse med barnefordeling?
Ta kontakt med Advokatfirmaet Kirkholm på 94 00 24 00 eller post@kirkholm.no, så vil våre erfarne advokater kunne hjelpe med din sak!
