Retten har kun kompetanse til å treffe generelle beslutninger om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær. Dette følger ikke eksplisitt av barneloven eller dens forarbeider. Høyesterett har allikevel fastslått dette i en dom inntatt i Rt. 2000 s. 185.
Her er gjengitt et lite utdrag fra dommen:
«Det er ikke holdepunkter i barneloven eller i lovforarbeidene, verken til loven slik den lød i 1981 eller til lovendringen i 1997, for at domstolene kan velge andre løsningsalternativer enn de som loven oppstiller. Både ordningen med delt foreldreansvar og foreldreansvarets innhold er utførlig drøftet i forarbeidene til endringen i 1997, men disse forarbeidene inneholder ingen indikasjon på at domstolene har adgang til å fastsette mellomløsninger hvor de funksjoner som foreldreansvaret består av, splittes opp. – Adgangen til å flytte barnet utenlands står etter mitt syn i denne henseende i samme stilling som de øvrige funksjoner foreldreansvaret består av. Det er ingen holdepunkter i forarbeidene for at dette spørsmålet her står i noen særstilling.
En adgang for domstolene til å fastsette mellomløsninger har etter mitt syn heller ikke støtte i rettspraksis.»
Retten kan derfor ikke avgjøre enkeltspørsmål som går inn under foreldreansvar, daglig omsorg eller samvær.
I barnefordelingssaker er retten i tillegg tvunget til å velge mellom mor og far. Retten kan altså ikke tildele foreldreansvar, daglig omsorg eller samvær til andre personer; for eksempel tanter, onkler eller besteforeldre – selv om dette vil være det beste for barnet. Å frata begge foreldrene omsorgsansvar ovenfor barnet hører inn under barnevernsretten.
Vi kan hjelpe med din sak
Ta kontakt med våre advokater på 94 00 24 00 eller post@kirkholm.no om du har spørsmål om begrensningene i rettens kompetanse, eller ønsker hjelp med din sak. Du kan også benytte kontaktskjema til venstre på denne siden for spørsmål.
