Fører ikke meklingen frem, kan foreldrene f(orutsatt at de har en meklingsattest), ta saken inn for domstolene. Behandlingen hos domstolen skal rette seg etter barnets beste-prinsippet, jf. barneloven § 48. Ikke bare skal utfallet i saken rette seg etter det som er det beste for barnet, men også selve den administrative behandlingen av saken skal ta hensyn til barnets beste.
En sentral del av dette er det som følger av barneloven § 59 første og andre ledd:
§ 59. Sakshandsaminga
«Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg. Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.»
Her fastslås det at dommeren skal framskynde en avgjørelse i saken så mye som mulig, og i tillegg kontinuerlig vurdere om det er mulig å oppnå et forlik og eventuelt legge til rette for dette.
Dommeren er med andre ord pålagt en aktiv rolle. En framskyndelse av saken skal ikke gå utover hensynet til barnets beste, men det er som oftest i barnets interesse å få en avgjørelse i saken så fort som mulig.
Tiltak dommeren kan iverksette
Barneloven § 61 første ledd lister opp 7 punkter med ulike tiltak som dommeren kan iverksette under saksforberedelsen. Som en hovedregel skal det innkalles til saksforberedende møte. Dette følger av det første punktet i opplistningen og er gjengitt her:
«Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møte. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.»
Retten vil som oftest oppnevne en sakkyndig under de saksforberedende møtene som skal uttale seg om hva som vil være den beste løsningen for barnet. Det er sjelden at retten kommer til et annet resultat enn det den sakkyndige har uttalt. Det er derfor avgjørende for utfallet av saken å få positive vurderinger fra den sakkyndige allerede under saksforberedelsen. Den sakkyndige vurderer blant annet omsorgsevne og samarbeidsevne med den andre forelderen.
De andre tiltakene som kan iverksettes etter barneloven § 61 første ledd er:
- Mekling utenfor retten
- Oppnevnelse av sakkyndig
- Samtaler med barnet
- Oppnevne en representant som skal ivareta barnets interesse under saken
- Innhente uttalelser fra barneverntjenesten og sosialtjenesten
- Gi partene mulighet til å prøve ut en midlertidig avtale for en gitt tid og avgi dom uten hovedforhandling
For å kunne avsi en dom uten hovedforhandling må begge foreldrene samtykke, og retten må anse det som forsvarlig.
Midlertidig avgjørelser
Barneloven § 60 gir retten mulighet til å treffe foreløpige avgjørelser under saksforberedelsen, dersom en av partene krever det. Første ledd i bestemmelsen er gjengitt her:
§ 60. Førebels avgjerd
«Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det. Etter krav frå ein part skal retten i alle høve ta førebels avgjerd dersom det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.»
Dersom en slik foreløpig avgjørelse blir tatt er det viktig at man får til en rask fremdrift i saken, jf. barneloven § 59 første ledd. Dette på grunn av status quo-prinsippet. Status quo-prinsippet går ut på at man anser det som risikofylt å flytte barnet og skifte miljø. Det formodes at det beste for barnet vil være å forbli mest mulig i den nåværende situasjon, altså å ikke endre status quo.
Går det dermed for lang tid fra den foreløpige avgjørelsen ble tatt og til saken blir endelig avgjort, vil dette være til fordel for den part som for eksempel fikk midlertidig daglig omsorg for barnet, ved at hensynet til status quo-prinsippet vil bli tillagt vekt.
Behøver du bistand i en barnesak?
Ta kontakt med Advokatfirmaet Kirkholm på 94 00 24 00 eller post@kirkholm.no, så vil våre erfarne advokater kunne hjelpe deg.
Du kan også benytte kontaktskjema til venstre på denne siden.
